Bare på dag to kjenner jeg at dette er merkelig, rart og uvant!
Ja, rett og slett underlig.
Altså, kjæremin dro på jobb i går etter å ha vært hjemme nå i 4 måneder sammen med snuppa og meg.
Det å må gjøre alt selv, du har ingen å lene deg på, ingen som du bare kan lempe barnet over til når du bare må!..
Kjenner jeg har STOR respekt for alenemødre(fedre) som virkelig må dette hver dag. Ser virkelig frem til den dagen kjæremin kommer hjem igjen, slik at jeg har tid! til å sette meg ned med scarppinga, sette meg ned for å slappe av, sette meg ned, bare fordi jeg kan.
Ja, vi har selv valgt dette. ja, vi visste nok hva vi gikk til... men likevel.
Men så ser på andre og hva de klarer selv om at... jeg er nok veldig urutinert enda ja..
Men ser ikke at tiden strekker til. Ja, jeg kan gjøre det etter snuppa er lagt for natten.. Men da vil jeg bare slappe av litt, også har jeg jo noe jeg MÅ gjøre før jeg legger meg. Og da blir det ikke scrapping hvertfall...
Jeg lekte meg en dag med gravid bildene mine...